Forfatter: Marcus Schmidt

Forbrukslån

Forbrukslån er et lån som gis til alle som søker og får sin søknad godkjent. Selve lånet krever at søker ikke legger noe sikkerhet på bordet, men ellers har en god økonomi og en økonomi som tilrettelegger for nedbetaling av lånet. Forbrukslån er et gode som vi har i Norge for å gjøre akkurat det vi har lyst til uten at vi skal bli trukket inn i noen form for problemer, så lenge vi betaler på lånet.

Nominell rente

Forbrukslån er kjent for å være lån med en rente noe høyere enn det man kanskje setter pris på. Renta på et forbrukslån kan variere, men vi ser ofte renter som starter på rundt 7% og sjeldent er høyere enn 25%. Sammenligner man med renter i andre land kan 10% rente på et lån uten sikkerhet være ganske fint. I Russland som eksempel har man renter som er mye høyere enn 10% på enkel ting som eiendom. Dette fordi inflasjonen er så veldig høy i lokal valuta.

Forbrukslån er lån som måles nominell rente og i effektiv rente. Den nominelle renten er den renten som du fortjener og som du alltid skal få oppgitt sammen med den effektive renten. Nominell rente er selve renten du betaler på lånet uten noen form for gebyrer eller andre kostnader bakt inn i renten.

Effektiv rente

Effektiv rente er en annen måte å uttrykke rentebegrepet på. Når du har en effektiv rente har du en rente som inkluderer absolutt alle kostnader ved ditt lån. Nominell rente, som nevnt, er den renten vi betaler på lånet. Effektiv rente er da kostnaden av den nominelle renten, pluss oppstartskostnader, månedsgebyrer, administrasjonsgebyrer og andre gebyrer banken føler at de må ta. Flere og flere banker velger å nå å gå bort fra alle disse gebyrene og baker heller dette inn i renta. Disse bankene gir da kun en rente hvor den nominelle renten og den effektive renten er akkurat den samme. Det er også veldig fint for oss som lånekunder å kunne se en rente og vite at det er den renten vi får. Når vi snakker om nominell og effektiv rente er det vanlig at den nominelle renten står i store bokstaver mens den effektive renten blir gjemt bort i små bokstaver.

Nedbetalingstid

Nedbetalingstiden er veldig viktig når vi snakker om forbrukslån. Det er denne tiden som sier hvor mye du skal betale hver eneste måned. Har du en nedbetalingstid på 1 år betaler du mye mer enn om du har en nedbetalingstid på 5 år eller 10 år. Flere og flere som tok opp forbrukslån i starten gjorde dette over 5 til 10 år for å slippe å betale så mye hver måned. Staten har nå kommet på banen og ryddet opp i dette ved å kreve at alle forbrukslån som utstedes fremover skal nedbetales over 5 år eller mindre, med noen unntak.

Gjeldsspiralen

Nordmenn tar opp mer og mer gjeld hvert eneste år. Det er mange grunner til at folk tar opp lån og mange av dem er gode. Når det er sagt er det dessverre mange som tar opp mer gjeld enn det de har råd til. Gjeld er noe som koster og når man ikke har like god økonomi som man hadde før koster det fort enda mer. En av de store utfordringene med gjeld er at det ikke nødvendigvis er så lett å komme seg ut av. Har du hatt en endring i din økonomiske posisjon er det viktig å være frempå og fikse dette så raskt som mulig eller så kan du bli sittende fast i en posisjon som du ikke kommer deg ut av.

Restrukturering av sikret gjeld

Har du fått endringer i din økonomiske posisjon er det viktig at du gjør noe som skaper endringer på kostnadssiden. Det er lettere å gjøre endringer i gjeld som er sikret i noe enn usikret gjeld. Når du får problemer og du ikke kan betjene dine regninger kan du gjøre forskjellige ting. En måte å gjøre endringer på er å selge dine eiendeler slik at gjelden blir borte. Har du gjeld som er sikret i et hus eller en bil så kan du selge huset og bilen og dermed bli kvitt gjelden og hus og bil er verdt mer enn lånene på begge objektene. Selger du hus og bil er det også viktig og best om du har litt penger til overs etter et slikt salg. Kanskje du kan kjøpe deg noe mindre slik at dine lånekostnader går ned på akkurat dette området.

Restrukturering av usikret gjeld

De fleste har gjeld med sikring og gjeld uten sikring. Når vi snakker om gjeld uten sikring snakker vi om usikret gjeld. De vanligste eksemplene på slik gjeld er kredittkort og forbrukslån. Forbrukslån er et veldig vanlig lån som brukes til å rydde opp i økonomiske problemer, men ikke alltid like lett å få om man har kjørt seg fast i kredittkortgjeld og annen kortsiktig gjeld. Når du skal få bort kredittkortgjeld på kortest mulig tid kan dette være utfordrende fordi du ikke nødvendigvis har noe å selge. Har du 500.000 kroner på kredittkort kan ikke dette være så lett å bli kvitt. Du trenger nemlig penger for å bli kvitt alt dette.

Den beste måten for deg å rydde opp i usikret gjeld er å ta opp et billig forbrukslån og bruke dette forbrukslånet på å betale ned alle usikrete gjeldsposter som du har. Dette er gjeld som du da får strukturert på en måte som gjør at det blir betalt ned samtidig som det er gjeld som du betaler en mye mindre prosent på enn den vanlige gjelden som står på kredittkortet. Noen banker har også startet å tilby lån på en slik måte at kredittkortene blir kansellert og lånet blir flyttet over til nedbetalingslån.